Ganske trolsk stemning innerst i Simadalen!


ET STYKKE NORGE I SÆRKLASSE
Låtefossen-flott og mektig!

Opo-elva: Våt og vakker!

Rembedalsfossen i Simadalen er ikke mye å skryte av lenger. Den må ha vært skikkelig flott før med 300 meter loddrett fallhøyde. Både den og Skykkjedalsfossen som ligger på samme sted, er nå regulert, ikke mye vann igjen der!

Simadalen er lang og trang. Skikkelig vilt her, dalsidene er stupbratte.

Og veien var lang og krokute, ca 12 km fra Eidfjord.

Nede ved Sima Kraftverket fant vi henvisning til Kjeåsen. Den stien skal være skikkelig tøff å gå. Før var det denne veien folk måtte bruke for å komme til Kjeåsen. Men i dag går det an å kjøre helt opp. Hver hele time nedenfra. Det har vi gjort før, så denne gangen valgte vi Simadalen

Sima Kraftverk ligger helt innerst i Eidfjorden. Vannet kommer via elva fra breen, derav grønnfargen. Lurer på om det er inni den trange kløfta omtrent midt på bildet at stien til Kjeåsen går.

SVERIGE
Varme feriedager sør for Gøteborg. Spennende å vandre på festningen i Varberg. Det gule huset er faktisk vandrerhjem inne på festningsområdet. Spennende for de som ønsker å bo litt spesielt. Men vi lå ikke der.


Mange rare farkoster som ferdes på havet. Denne fant vi ved kaia i Varberg.


Og her er hytta vi bodde i.

En idyllisk bro på en rasteplass.

Sveriges eneste bevarte stavkirke. Ikke mye å skryte av etter å ha sett norske stavkirker. Men interessant var det.

Parken i Arvika er alltid like flott!


Slott finnes det mange av i Sverige. Men ikke godt å si om det er kongen sine....

Tenk å ha badeplass like ved et slott!

Sommerens blomsterprakt!

SEBASTIAN

Første stopp på bilturen var Oslo. Det var varmt og fint. Vi tok oss en liten trilletur slik at Sebastian fikk luren sin.

Sebastian har vokst og blitt en herlig sjarmør!

Her koser han seg med lekene sine.

Og tenk farmor fikk lov til å bade og stelle han!

Det er ikke så ofte vi har anledning til det. Kjempekoselig var det i hvertfall å få hilse på familien i Sorgenfrigaten.

Eplehøsten på Rød er utrolig rik i år. Er det noen som vil smake?



I år er det også pærer på begge pæretrærne for første gang!

EPLER OG PÆRER

de henger på trær.

Men i disse blåsete, regnfulle dagene

faller de nok snart ned!

(Hvis vi ikke skynder oss inn og henter dem

men de henger så høyt....)

SMILEY!
Kanskje dette var Anna Linneas første smil? Ikke vet vi. Men selvsagt vet vi at både Jone og Guro er skikkelig blide unger både titt og ofte. Vi har smilebilder fra barselvisitten også, se under! Men det kan jo være at det var besteforeldrene som var årsaken til at smilet ikke kom med på skrytebildet?


Blidjenta Guro

Jone både ler og koser seg

MED FAVNEN FULL....
Siden Jone og Guro også var på barselvisit hos fam. Våge, nyttet vi anledningen til å ta bilde. Men det var ikke helt enkelt med så mange små. Her samlet vi tre av våre barnebarn på fanget. Sebastian som bor i Oslo, kunne vi ikke få med på bildet. Men siden vi nettopp har fått bilde av han, legger vi dette inn på bloggen. Gøy med stor tilvekst i familien!

ANNA LINNEA,

vårt 4. barnebarn ble født 13. august like før kl. 21. Vi ser flere likheter med mamma Ingunn, hun ble nemlig også født like før kl. 21. Hjelmfasongen på håret er også den samme.

Ei rolig og flott jente!

Legg merke til de lange, slanke fingrene. Pianofingre, sa vi i 1972. Men det ble fiolin med Ingunn. Trenger lange fingre der også. Men vi får vente og se hva det blir med vesle Anna Linnea.... Ellers mente Olav at munnen hadde hun fra han. Vi får nok etter hvert høre hva farmor har å fortelle både om det og mere til.....

En skikkelig gjesp klarte hun å prestere alt dagen etter fødselen da vi var for å hilse på vidunderet.

Men jeg husker ikke at Ingunn kunne smile før hun var et døgn gammel!

De nybakte foreldrene kan med rette være stolte av sitt avkom!

TURISTFORENINGENS VUGGE


Krokan Turisthytte på Rjukan kan vi med rette kalle Turistforeningens vugge. Den var foreningens alle første hytte og lå opprinnelig på gården Krokan. På 1800 tallet var den en av de mest besøkte turistatraksjonene i Sør-Norge. Den ble senere flyttet på oversiden av Rjukanfossen ved Riksvei 37 der den ligger i dag.



En varde med T viser veien til Krokan turisthytte


Den er rødmalt og fin og fremstår i dag som museum med sommerservering. Utenfor døra står vaskeservanten med såpekopp og håndkle. Blomsterkrukker på rekke og rad liver opp inngangspartiet. Like over på andre siden ligger utedoene på rekke og rad. Også disse var rødmalte og fine. Utrolig at det var bruk for så mange doer! Men det var flere som sov her enn vi er vant til i dag. Rom for overnattingsgjester er nok i annen etasje + at det er flere småhus rundt på eiendommen. I første etasje var det oppholdsrom med bord og stoler og fin utsikt nedover dalen. Legg merke til bildet av fossen på veggen ved siden av ovnen! Legg også merke til at det var satt opp hesjer på stedet. Kanskje de hadde sauer eller geiter her?


Hytta ble i 1903 solgt til Norsk Hydro og ble selskapets første eiendom. Hundre år senere ble den solgt tilbake til Claus Heibergs stiftelse i DNT for 1 krone! Det er reist en statue av Claus Heiberg like ved stien opp til hytta. Den var avduket på hans 80 årsdag. Han var en kjent fjellmann, en veiviser både i krig og fred.



Nede ved oppkjørselen står det et skilt med opplysning om servering. Ganske rart i grunnen. Vi var inne i hytta og så oss om men kunne ikke se folk noe sted. Kanskje de hadde tatt seg en middagslur? Det var tydligvis servert rømmegrøt tidligere på dagen for det leste vi i hyttaboka.

Men artig i allefall å ha besøkt Turistforeningens vugge!


Rjukan feirer i år sitt 100 års jubileum. Krokan Turisthytte er adskillig eldre.

GAUSTATOPPEN NESTE

Nydelig vær torsdag morgen og vi bestemte oss for å bestige Gaustatoppen, nesten 2000 m o h. Mange hadde tydligvis bestemt seg for det samme, store og små, unger og hunder-alle var på vei både opp og ned. Av og til føltes det som å gå i kø. Det var varmt, vi vandret over stein og ur, klatret i steinrøyser og over bekker men opp kom vi til slutt. Nydelig utsikt i alle retninger og bratt ned. Velfortjent med vaffel og syltetøy solgt fra den lokale turistkiosken på toppen! Hele turen med pauser tok vel 5 timer! Men vi var godt fornøyde med dagen, hadde ikke skjelvende knær og såre føtter! Anbefaler denne turen til alle som liker seg på topper med utsikt og som trives med klatring i stein!

OPPÅ FJELLET OVER TUNNELLEN......

Siden været var så strålende onsdag morgen, valgte vi å kjøre over fjellet ved Vågsli. Dette er en vei vi sjelden kjører, men du for en flott naturopplevelse! Noe rart opplevde vi her: Fra toppen så vi ned på ei strand med masse gjenstander. Hadde ikke kikkert så vi kjørte ned til vannet for å se hva det var. Her var masse bildeler lagt fint opp i et slags system. Vi så to unge menn med fotoutstyr, så litt proffe ut, trolig nederlendere(nederlandske skilt på bilen). Fant aldri ut hva det var. Ellers var her ei stri elv som gikk i tunnel fra vannet, ei primitiv hytte i berget, telt på stranda, campingvogn på heia, nysjerrige turister slik som vi og mye flott natur!